Frimureriet og de hemmelige selskap(5)

Gradene innen frimureriet

Innen det norske frimureriet finnes det 11. grader. Noen vil si at det finnes 12
grader, da den 10. graden har en ekstra grad for brødre med bestemte verv innen
Ordenen. I praksis finnes det bare ett medlem av den 12. grad og den innehar
Stormesteren. I tillegg kommer den hemmelige graden New Palladium Rite, hvor
bare noen ytterst få utvalgte er med. I de tre grunngradene lærling, sven og mester,
også kalt Johannes-gradene (de blå frimurere), lærer man å polere den hvite stein.
Det vil si å lære seg grunnelementene i frimureriet – å venne seg til ritualer og
omgangsform. I mange frimurerlosjer praktiseres kun Johannesgradene, hvor man
lærer moral og etikk. De tre neste gradene kalles Andreasgradene, som har navn
etter Andreas, som først var Johannes Døperens følgesvenn og som, etter å ha fått
seg utpekt mesteren, ble Jesus første disippel.

Ordensmedlemmer som har fra 1. til 6. grad er under opplæring og er underkastet alle med høyere grader. Deretter kommer seks grader som kalles Kapitelgradene fordi de har basis i de kapitler som finnes i kirkelige ordenssamfunn, hvor medlemmene har en høyere eller overordnet funksjon. Det holdes valg til verv, men kandidatene man har mulighet til å stemme på er alltid nominert av ledelsen. Det er ytterst upassende å komme med egne forslag.

Fra den 7. grad og oppover blir man opptatt i Kapitelet (Kapitel betyr hode). Man kan ikke selv søke om å bli opptatt i den 7. grad, da det er Kapitelet som vurderer om man er egnet til å gå videre. Ved den 6. grad skjer en utvelgelse og her stopper karrieren for mange. Bare de som lederne velger, blir invitert til å gå videre og pyramiden er uangripelig. Enhver beslutning eller handling som er av betydning for frimureriet eller for den enkelte frimurer, skal bringes inn for losjens ledelse før den blir gjennomført.

For hver grad får brødrene vite litt mer, og i alle gradene må frimureren
dyrke fire dyder: taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. Det finnes andre
dyder, men disse blir det ikke lagt så stor vekt på. Hver grad har sitt hemmelige ord, sitt spesielle tegn og sitt løseord.

I den åttende graden, ”Til Salomos brødre”, får man en ring med det røde malteserkorset (stjerne nr. 8 i forrige kap.). Den skal bæres på høyre hånds langfinger. Ved opptaket til 8. grad blir frimureren opptatt i Den Norske Store Landsloge. Fra nå av er veien åpen til 9. og 10. grad. Mellom gradene skal det være fullstendig taushet. Det som foregår i en høyere grad skal ikke gjøres kjent for en som tilhører en lavere grad. Ikke minst fordi man sier at kandidatene til nye grader skal få overraskende og spennende opplevelser ved innvielsen til hver grad.

Å lære seg å bevare taushet og heller ikke spørre hva andre foretar seg, skal være en
stor del av frimureriet. Derfor er det i stamhuset i Oslo, 11 rom eller templer, hvor
de ulike gradene kan holde sine møter skilt fra hverandre.

Frimureriets grader:

12. grad Dette er ikke en grad i seg selv, men hvis man definerer den som en grad,
er det kun én person har denne graden og det er Stormesteren. Hvis man
sier at dette ikke er en grad, er det på en måte den 11. graden som er den
12. grad, da den 10. graden har to grader, 10 og 10+.

(A Book of Troth – Edred Thorsson.Llewellyn Publications, 1992.
Ásatrú or Odinism is one of the most widespread of the ancient pagan revivals. Its followers seek to rekindle the way of the North and of the ancient Teutonic peoples. No book has completely expressed the nature and essence of this movement – until A Book of Troth.)

??? The New Palladium Rite. Dette er en hemmelig grad som er internasjonal
og som skal knytte de forskjellige frimurersysteme sammen. Bare noen
få utvalgte blir medlemmer og de får visstnok ikke lov til å avsløre dette
for noen andre i sine Ordener og Losjer.

Kapitelgradene består av og betegnes som:

11. grad Ridderne og Kommandørene med det Røde Kors. Denne graden er delt
i to: Ordensofficianter (Ordenens høyeste ledere) og Storofficianter
(Landslogens høyeste ledere).

10. grad+ Kapitelprefekter. Denne grad kan tildeles ledere for loger og brødre med
bestemte verv innen Ordenen.
10. grad. St. Andreaslogens Betroende Brødre, Purpurbåndets Riddere.
9. grad St. Johanneslogens Betroende Brødre.
8. grad Salomos Betroende Brødre.
7. grad. Stewardsbrødre.
St. Andreaslogens grader betegnes som:
6. grad. Skotske St. Andreas mestere.
4. og 5. St. Andreas lærlinge-medbrødre. Dette er to grader, men av praktiske
grunner tildeles de på samme tid.
St. Johanneslogens grader betegnes som:
3. grad. St. Johannes mestere.
2. grad. St. Johannes medbrødre.
1. grad. St. Johannes lærlinger.

Jeg besøkte frimurerlosjens utstilling i Oslo i 1994, hvor losjen viste sider ved
frimureriets historie i Norge fra 1749 frem til våre dager. Det var en opplevelse å
sitte i det egyptiske rom, med gamle egyptiske symboler og se de kunstige stjernene
på himmelen som dukket opp når mørket senket seg. Det var ikke vanskelig å forstå
at man kunne få spirituelle opplevelser i dette rom.

(Salomos tempel)
En av de viktigste seremoniene foregår under opptagelsen til 3. grad, mestergraden. Ritualet omhandler bl.a. Hiram Abiff, kong Salomos overbyggmester, som ble myrdet. Derfor har seremonien en dyster virkning. Lyset er dempet og
brødrene er mørkkledde. Etter at kandidaten er blitt eksaminert av den ordførende
mester (som etter gamle frimurerskikker skal ha et dødningehode liggende på sin
pult), blir han befalt å tenke på døden: ”Den er deg nær”. I losjen er det oppstilt en eller flere likkister. En av dem står like bak kandidaten. Den ordførende mester går fram og slår ham symbolsk tre ganger i pannen med en hammer. Deretter legges
han ned i kisten. I flere losjer har man imidlertid funnet det for makabert å benytte
vanlige likkister, og her benytter man istedenfor minikister. Her kan man ikke legge
seg i kisten, men legger seg istedenfor på gulvet. Sørgemusikk spilles på orgelet og
fra denne døde stilling får kandidaten høre en ledende frimurer som sier:

”Liket er allerede i forråtnelse, neglene løsner fra fingrene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham til live”.

Deretter får den døde hvisket løseordet for den nye graden i øret, ”scibolat” som på hebraisk betyr ”spiss”.

I frimurerbevegelsens stamhus i Oslo er det en underjordisk gang, ”akasiens
vei”. Frimurere som skal videre i gradene, blir sendt ned i gangen med en lykt i
hånden. Det er belgmørkt, og de må gå forbi en mengde kranier og skjeletter. Etter
å ha passert flere murblokker kommer de frem til ”Kedrons bekk”, hvor de finner en
akasiegren, en gren fra ”livets tre”. Ifølge en legende skal Kong Salomos tempelbygger i Jerusalem ha vært Hiram Abiff, og han ble martyr for mesterverdigheten da han ble myrdet av tre misunnelige håndverkssvenner. Hans Biedermann har skrevet ”Symbolleksikon” hvor det står følgende om Abiff’s død:

”Akasie – i symbolske sammenhenger ofte forvekslet med robinia (”falsk akasie”)
eller mimosa – er på grunn av sitt harde og holdbare virke først og fremst et symbol
for seier over døden. Oppfattet på denne måten er akasien høyt verdsatt, særlig som
frimurersymbol. Der går man ut fra ”kunstlegenden” om tempelbyggemesteren Hiram
Abiff (Churam Abi) som ble martyr for mesterverdigheten da han ble myrdet av tre
misunnelige håndverkssvenner. Gravhaugen hans ble markert med en akasiekvist.
Ettersom han symbolsk lever videre i enhver ny mester, vitner akasiekvisten om at
mesterverdighetens idé skal overleve og trives hinsides døden. Dødsannonser over
frimurere prydes av dette symbolet, og kvister av akasie legges i graven sammen
med den døde. I denne sammenhengen er det ikke så nøye med den botaniske
artsbestemmelsen: ”Den akasiekvist som ligger på kisten, er et bilde av den akasien
eller tistelen som våre brødre stakk inn ved bergets (det vil si gravhaugens) topp ved vår høyaktede fars hode…dette er de laurbær- og palmegreiner han har fått”.

(losjen i Oslo)
Forøvrig er hodeskaller, knokler, likkister og galger et ”normalt” interiør som benyttes i forskjellige seremonier tilpasset spesielle losjegrader verder over, og de mange seremoniene frimurerne har, tar som regel så lang tid at de kan fylle en hel kvelds program. Under alminnelige møter er det som regel foredrag og diskusjoner. Før den andre verdenskrigen, var det forøvrig heftige debatter i mediene om Frimurerlosjen,hvor det blant annet ble påstått at det ble oppbevart skjeletter i Frimurerlosjens lokaler i Oslo. Påstandene ble benektet på det sterkeste av ”Viseste Salomos Vikar”. Han inviterte Oslos daværende politimester til å inspisere lokalene, men ”glemte” å nevne at politimesteren var medlem av losjen.

Hemmelige nettverk
Det sies at det i hvert fall finnes ca. 300 store frimurerordener og andre viktige
organisasjoner som er sveiset sammen i nettverk og undernettverk som styrer store
deler av verden. Med i disse nettverkene finnes de mer tradisjonelle ordener som
Frimurerlosjen og Illuminati. I andre nettverk finnes det andre organisasjoner som
Bilderberger-gruppen, Trilateral Commission, Club of Rome, Council of Foreign
Relations, The Royal Institute of International Affairs, Skulls and Bones, Aspen
Institute, Pilgrim Society og the Bohemian Club.

Den tredje typen av organisasjoner som er med i nettverk eller som har representanter som er med i nettverk er de mer offentlige, som går på tvers av landegrenser og regjeringer: G8-gruppen, FN, EU, Verdensbanken, Verdens Valutafond (IMF) og World Trade Organisation m.fl. Lederne og toppmedlemmene i disse organisasjonene er ofte frimurere, eller så tilhører de ett eller flere av nettverkene av organisasjoner som samarbeider om politiske og økonomiske saker, og deres målsetting er (bevisst eller ubevisst) å videreføre maktelitens ”nye verdensorden” (som har vært en realitet i ca 100 år).

”Nettverkene” bedriver et sjakkspill av enorme dimensjoner, og den vanlige
frimurer er en av taperne i spillet. Han tror han er med i en koseklubb hvor han tror
han skal finne hygge, fellesskap og selvutvikling. Istedenfor blir han dratt inn i et
spill, hvor mesterspillerne kontrollerer regjeringer, økonomier og verden forøvrig.
Når man setter seg inn i nettverkenes arbeid, så kan det i begynnelsen se ut som om
målet med spillet er å innføre en tro i fremtiden, som ligner på humanismen, men
som i skjul arbeider for å guddommeliggjøre en elite for at den skal få et politisk
og religiøst verdensherredømme.

Dette er bare er tull. Sannheten er at eliten, The Establishment, ønsker kontroll over alle økonomier i verden, først og fremst ved å kontrollere bankene, men også ved å kontrollere regjeringene og deres arbeid med å kreve inn skatter og avgifter. Om folk blir utsugd og utbyttet ved lønns og gjeldsslaveri, eller ved at de betaler høye renter og skatter, spiller ingen rolle – poenget er at folkene skal bli utsugd og utbyttet på de mest spektakulære måter.

Det viser seg bl.a. ved at statsministere, presidenter, politikere og redaktører i den vestlige og verden er medlemer av organisasjoner som Bilderberger-gruppen eller
datterorganisasjonen den Trilaterale Kommisjon. Bilderbergerne er blant annet
finansiert av CIA. Den Trilaterale Kommisjon (TC) er først og fremst rettet mot
bankfolk og næringslivstopper. De forskjellige organisasjonene knyttes blant
annet sammen ved at lederne av de forskjellige organisasjonene er medlemmer
i hverandres organisasjoner. Derfor er ledelsen av TC involvert i Bilderbergergruppen
og omvendt.

I disse organisasjonene diskuteres overnasjonale spørsmål som økonomi og politikk; handelsavtaler, forsvarspolitikk, u-hjelp, rentenivåer, kjøp og salg av våpen, etterretning osv. Det alvorligste ved de hemmelige nettverkene, er at de har blitt spesialister på å skaffe makt og til å ødelegge for andre som har makt eller som kan få makt, f.eks. ved å bruke ”splitt og hersk” metoder. Ved å skaffe makt, skaffer de seg også kontroll over økonomien. I forskjellige land lager de klasseskiller og maktstrukturer og klarer å kontrollere statsapparatene – og fordi de har holdt på med dette i mange år, besitter de kunnskaper til å bygge opp egne makteliter og hierarkier – privilegerte overklasser.

Disse bruker ikke bare det tradisjonelle gudsbegrepet for å holde vanlig folk nede, de kontrollerer også massemedia, kultur, utdanning, moter og trender innen samfunnet. CIA som er dypt involvert i mange av nettverkene, har vært med på å arrangere mange statskupp rundt om i verden, for ikke å nevne likvidasjoner, etterretning og propaganda.

Men makteliten har alltid manipulert befolkningen, og Nesta H. Webster skriver

1924 følgende om revolusjoner og intelligentsiaen i boken ”Secret Societies and
Subversive Movements” (min oversettelse):

”Det er viktig å legge merke til hvilken vrede disse meninger møter i visse kretser.
Når jeg først begynte å skrive om revolusjon, var det en velkjent forlegger fra London som sa ”Husk, om du tar en antirevolusjonær linje, vil du få hele den litterære verden imot deg”. Dette fremsto som veldig spesielt for meg. Hvorfor skulle den litterære verden sympatisere med en bevegelse som fra den franske revolusjonen, direkte, har vært imot litteratur, kunst og vitenskap, og som åpent har proklamert dens mål om å heve den alminnelige arbeider over intelligentsiaen? ”Forfattere må fordømmes og lyses fredløse som the mest farlige fiender av folket,” sa Robespierre; hans kollega Dumas sa at alle dyktige menn skulle giljotineres. ”Systemet med forfølgelse av menn med talenter ble organisert…I områdene rundt Paris hylte de ut ”Pass dere for den mannen, for han har skrevet en bok!” Akkurat den samme politikken har blitt brukt i Russland. Under den moderate sosialismen i Tyskland var det professorene, ikke ”folket”, som sultet på loftsværelsene…”

Noen av de hemmelige Ordener er ca. 1000 år gamle, og har hatt en finger med i
spillet ved etableringer av flere andre. Ved å fokusere på religioner, guddommelighet, mystikk, alkymi, okkultisme, kabbalah, ritualer, symboler og selvutvikling, og fordi det hele tiden har vært en viss glamour og finkultur, har de forskjellige ordener klart å trekke til seg folk fra de øverste lag av samfunnet.

Alt dette med religioner og mystikk er bare hjernevask, humbug og juks. Det virkelige målet er å skaffe seg makt og kontroll over all økonomi, og medlemmene av de forskjellige ordener og nettverk, blir ofte nyttige idioter som er med på å undertrykke og narre sitt eget lands folk, til fordel for de som sitter bak nettverkene og trekker i trådene. Det sies at en av de politisk og økonomisk mest innflytelsesrike grupperinger som i dag er med på å knytte alle disse organisasjonene sammen, er Bilderbergergruppen.

Møtet som ga gruppen navnet Bilderberger kom i stand i 1954, etter initiativ
fra Joseph Retiger, prins Bernhard av Nederland, den italienske statsministeren, Sir
Colin Gubbins (fhv. leder av den engelsk etterretningstjenesten SOE) og sjefen
for CIA, general Walter Bedell Smith. Alt gruppen gjør, til og med dets egentlige
navn, er hemmelig, men man kjenner til hvem mange av medlemmene er. Forøvrig
kjenner man navnet på mange som har vært på møtene. Blant medlemmene finner
man noen av verdens rikeste og politisk mest innflytelsesrike familier, Rockefeller
og Rotschilds, en lang rekke av Europas og USAs fremste politiske lederskikkelser,
adelige fra Nederland, Spania og Sverige, samt enkeltpersoner som George Soros.
Også i Norge finner man en del Bilderbergere, først og fremst blant den politiske
eliten (flere statsministere) og blant næringslivstopper. Stein Jarving skriver følgende i sit essay ”Korstog i Guds navn: Krigen om verdensherredømmet” (det er Jarvings egne uthhevelser):

(DAVID ROCKEFELLER)
”Sjefen for Bilderberger-gruppen, David Rockefeller (Lederen av CFR og trolig
verdens mektigste mann), sa på et møte i Baden Baden i juni 1991 at: ”Det ville
ha vært umulig for oss å utvikle vår plan for verdens utvikling om vi under dette
arbeidet skulle hatt offentlighetens lys rettet mot oss. Slik det nå er, er verden
bedre utviklet og forberedt til ferden mot en verdensregjering. En overnasjonal
herskerelite av ledende intellektuelle og internasjonale bankierer er selvsagt å
foretrekke fremfor det nasjonale selvstyret som er blitt praktisert i de foregående
århundrer”…

Både senatorene Bill Clinton og Dan Quale deltok på møtet i Baden
Baden, det samme gjorde hovedaksjonærene i de største mediebedriftene…”

Når man tar opp temaer som handler om at verdens maktelite konspirer for å bygge
overnasjonale maktapparater – gjerne en verdensregjering – får man ofte høre at
dette ”bare er konspirasjonsteorier”. Det kan så være, men når en liten gruppe av
verdens mektigste menn fra den vestlige verden danner hemmelige selskap, hvor alt
som foregår og diskuteres er strengt hemmelig, da er dette konspirasjoner. Spesielt
er det konspirasjoner når ulike lands ledende politikere, økonomer, bankfolk og
redaktører har hemmelige møter hvor de diskuterer hva som skal skje økonomisk,
industrielt og militært i den vestlige verden – når de i hemmelighet tar avgjørelser
som får stor innflytelse på vanlige mennesker.

Det er også konspirasjoner når disse folkene møtes og diskuterer saker som ikke kan taes opp offentlig innen FN, EU, G8-møtene, NATO og andre mer eller mindre åpne og demokratiske fora.

Vi vet jo at det har funnets en maktsyk mann som het Hitler og som hadde som mål å erobre hele verden, samtidig vet vi at det har funnets menn som Lenin og Stalin, som også ville erobre verden. Går vi litt lenger tilbake var det menn som Caesar og Alexander den Store som ville erobre verden. Hvorfor skulle det være så rart hvis det fantes menn i dag som også vil erobre verden, men på en mer raffinert og briljant måte – ved å konspirere, ved hjelp av penger og ved å manipulere regjeringer og
nasjonalbanker.

Joseph E. Stiglitz var visepresident i verdensbanken frem til januar 2000.
Før det hadde han vært formann i president Clintons økonomiske konsulentråd. Han
er nå professor i finans og økonomi ved Colombia-universitetet og fikk nobelprisen i
økonomi i 2001. Joseph E. Stiglitz skriver følgende i boken ”Globalisering – en stor
desillusjon”:

”Dessverre har vi ikke noen verdensregjering som er ansvarlig overfor folket
i alle land, og som kan ha oppsyn med globaliseringsprosessen slik de nasjonale
regjeringene ledet nasjonaliseringsprosessen. I stedet har vi et system som vi kunne
kalle ”globalt styre uten en global regjering”, en styreform der noen få institusjoner- Verdensbanken, IMF (pengefondet), WTO – og noen få aktører – finans- og handelsdepartementene, som er nær forbundet med visse finans- og handelsinteresser
- dominerer scenen, men der mange av dem som blir påvirket av beslutningene
deres, nesten ikke har noe de skulle ha sagt”.

Antagelig er det få innen verdens maktelite som har et bevisst forhold til noe
guddommelig. Sannsynligvis har de ikke noe personlig forhold til religioner, politiske ideologier, New Age, reinkarnasjon, sport eller spill.Det ser ut som om makteliten er mest opptatt av å få vanlig folk til å holde på med alt dette ”våset”, nettopp fordi folket skal bruke kreftene sine på noe som er forvirrende, fremmedgjørende og lite oppbyggelig for en rettferdig og demokratisk verden. For å få folk til å holde på med alt som er ufarlig for dem selv, sørger verdens maktelite for at folk via massemedia, kultur og utdanning, blir overøst med kulturer, ideologier og politiske læresetninger som er hinsides all fornuft. Folk flest har f.eks. en uklar oppfatning om at kommunisme er noe som foregår i Sovjetunionen, eller at det er en ideologi som går ut på at kommunister vil skape en bedre verden – gjerne med Russland som det førende kommunistiske land osv. Men kommunisme er ikke bare kommunisme.

Hvis man skal skal forstå kommunismen må man knytte ordet ”konspirasjon” til
ordet kommunisme – den ”kommunistiske konspirasjon”, og hva er det? Jo verdens
maktelite, eller finansielle elite, bruker kommunismen som et verktøy for å oppnå
deres egnå mål – en kontroll av de globale ressurser. Kommunismen og sosialismen
er bare konstruksjoner og ideologier som verdens maktelite bruker for å kunne
kontrollere lettlurte mennesker – vi er jo ikke vant til å tenke at kommunismen også
blir kontrollert fra Wall Street og ikke bare fra Moskva.

kilde http://arkivet22.blogspot.com/2006/11/frimureriet-og-de-hemmelige-selskap_18.html

kommunisme, verdensregjering,globaliseringsprosessen,Bilderbergere,mystikk,hjernevask,Trilateral, Commission, Club, of, Rome, Council, Foreign, Relations,TheRoyalInstituteofInternationalAffairs, SkullsandBones, AspenInstitute,PilgrimSociety,theBohemianClub