Viser arkivet for oktober, 2009

Frimureriet og de hemmelige selskap(5)

Gradene innen frimureriet

Innen det norske frimureriet finnes det 11. grader. Noen vil si at det finnes 12
grader, da den 10. graden har en ekstra grad for brødre med bestemte verv innen
Ordenen. I praksis finnes det bare ett medlem av den 12. grad og den innehar
Stormesteren. I tillegg kommer den hemmelige graden New Palladium Rite, hvor
bare noen ytterst få utvalgte er med. I de tre grunngradene lærling, sven og mester,
også kalt Johannes-gradene (de blå frimurere), lærer man å polere den hvite stein.
Det vil si å lære seg grunnelementene i frimureriet – å venne seg til ritualer og
omgangsform. I mange frimurerlosjer praktiseres kun Johannesgradene, hvor man
lærer moral og etikk. De tre neste gradene kalles Andreasgradene, som har navn
etter Andreas, som først var Johannes Døperens følgesvenn og som, etter å ha fått
seg utpekt mesteren, ble Jesus første disippel.

Ordensmedlemmer som har fra 1. til 6. grad er under opplæring og er underkastet alle med høyere grader. Deretter kommer seks grader som kalles Kapitelgradene fordi de har basis i de kapitler som finnes i kirkelige ordenssamfunn, hvor medlemmene har en høyere eller overordnet funksjon. Det holdes valg til verv, men kandidatene man har mulighet til å stemme på er alltid nominert av ledelsen. Det er ytterst upassende å komme med egne forslag.

Fra den 7. grad og oppover blir man opptatt i Kapitelet (Kapitel betyr hode). Man kan ikke selv søke om å bli opptatt i den 7. grad, da det er Kapitelet som vurderer om man er egnet til å gå videre. Ved den 6. grad skjer en utvelgelse og her stopper karrieren for mange. Bare de som lederne velger, blir invitert til å gå videre og pyramiden er uangripelig. Enhver beslutning eller handling som er av betydning for frimureriet eller for den enkelte frimurer, skal bringes inn for losjens ledelse før den blir gjennomført.

For hver grad får brødrene vite litt mer, og i alle gradene må frimureren
dyrke fire dyder: taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. Det finnes andre
dyder, men disse blir det ikke lagt så stor vekt på. Hver grad har sitt hemmelige ord, sitt spesielle tegn og sitt løseord.

I den åttende graden, ”Til Salomos brødre”, får man en ring med det røde malteserkorset (stjerne nr. 8 i forrige kap.). Den skal bæres på høyre hånds langfinger. Ved opptaket til 8. grad blir frimureren opptatt i Den Norske Store Landsloge. Fra nå av er veien åpen til 9. og 10. grad. Mellom gradene skal det være fullstendig taushet. Det som foregår i en høyere grad skal ikke gjøres kjent for en som tilhører en lavere grad. Ikke minst fordi man sier at kandidatene til nye grader skal få overraskende og spennende opplevelser ved innvielsen til hver grad.

Å lære seg å bevare taushet og heller ikke spørre hva andre foretar seg, skal være en
stor del av frimureriet. Derfor er det i stamhuset i Oslo, 11 rom eller templer, hvor
de ulike gradene kan holde sine møter skilt fra hverandre.

Frimureriets grader:

12. grad Dette er ikke en grad i seg selv, men hvis man definerer den som en grad,
er det kun én person har denne graden og det er Stormesteren. Hvis man
sier at dette ikke er en grad, er det på en måte den 11. graden som er den
12. grad, da den 10. graden har to grader, 10 og 10+.

(A Book of Troth – Edred Thorsson.Llewellyn Publications, 1992.
Ásatrú or Odinism is one of the most widespread of the ancient pagan revivals. Its followers seek to rekindle the way of the North and of the ancient Teutonic peoples. No book has completely expressed the nature and essence of this movement – until A Book of Troth.)

??? The New Palladium Rite. Dette er en hemmelig grad som er internasjonal
og som skal knytte de forskjellige frimurersysteme sammen. Bare noen
få utvalgte blir medlemmer og de får visstnok ikke lov til å avsløre dette
for noen andre i sine Ordener og Losjer.

Kapitelgradene består av og betegnes som:

11. grad Ridderne og Kommandørene med det Røde Kors. Denne graden er delt
i to: Ordensofficianter (Ordenens høyeste ledere) og Storofficianter
(Landslogens høyeste ledere).

10. grad+ Kapitelprefekter. Denne grad kan tildeles ledere for loger og brødre med
bestemte verv innen Ordenen.
10. grad. St. Andreaslogens Betroende Brødre, Purpurbåndets Riddere.
9. grad St. Johanneslogens Betroende Brødre.
8. grad Salomos Betroende Brødre.
7. grad. Stewardsbrødre.
St. Andreaslogens grader betegnes som:
6. grad. Skotske St. Andreas mestere.
4. og 5. St. Andreas lærlinge-medbrødre. Dette er to grader, men av praktiske
grunner tildeles de på samme tid.
St. Johanneslogens grader betegnes som:
3. grad. St. Johannes mestere.
2. grad. St. Johannes medbrødre.
1. grad. St. Johannes lærlinger.

Jeg besøkte frimurerlosjens utstilling i Oslo i 1994, hvor losjen viste sider ved
frimureriets historie i Norge fra 1749 frem til våre dager. Det var en opplevelse å
sitte i det egyptiske rom, med gamle egyptiske symboler og se de kunstige stjernene
på himmelen som dukket opp når mørket senket seg. Det var ikke vanskelig å forstå
at man kunne få spirituelle opplevelser i dette rom.

(Salomos tempel)
En av de viktigste seremoniene foregår under opptagelsen til 3. grad, mestergraden. Ritualet omhandler bl.a. Hiram Abiff, kong Salomos overbyggmester, som ble myrdet. Derfor har seremonien en dyster virkning. Lyset er dempet og
brødrene er mørkkledde. Etter at kandidaten er blitt eksaminert av den ordførende
mester (som etter gamle frimurerskikker skal ha et dødningehode liggende på sin
pult), blir han befalt å tenke på døden: ”Den er deg nær”. I losjen er det oppstilt en eller flere likkister. En av dem står like bak kandidaten. Den ordførende mester går fram og slår ham symbolsk tre ganger i pannen med en hammer. Deretter legges
han ned i kisten. I flere losjer har man imidlertid funnet det for makabert å benytte
vanlige likkister, og her benytter man istedenfor minikister. Her kan man ikke legge
seg i kisten, men legger seg istedenfor på gulvet. Sørgemusikk spilles på orgelet og
fra denne døde stilling får kandidaten høre en ledende frimurer som sier:

”Liket er allerede i forråtnelse, neglene løsner fra fingrene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham til live”.

Deretter får den døde hvisket løseordet for den nye graden i øret, ”scibolat” som på hebraisk betyr ”spiss”.

I frimurerbevegelsens stamhus i Oslo er det en underjordisk gang, ”akasiens
vei”. Frimurere som skal videre i gradene, blir sendt ned i gangen med en lykt i
hånden. Det er belgmørkt, og de må gå forbi en mengde kranier og skjeletter. Etter
å ha passert flere murblokker kommer de frem til ”Kedrons bekk”, hvor de finner en
akasiegren, en gren fra ”livets tre”. Ifølge en legende skal Kong Salomos tempelbygger i Jerusalem ha vært Hiram Abiff, og han ble martyr for mesterverdigheten da han ble myrdet av tre misunnelige håndverkssvenner. Hans Biedermann har skrevet ”Symbolleksikon” hvor det står følgende om Abiff’s død:

”Akasie – i symbolske sammenhenger ofte forvekslet med robinia (”falsk akasie”)
eller mimosa – er på grunn av sitt harde og holdbare virke først og fremst et symbol
for seier over døden. Oppfattet på denne måten er akasien høyt verdsatt, særlig som
frimurersymbol. Der går man ut fra ”kunstlegenden” om tempelbyggemesteren Hiram
Abiff (Churam Abi) som ble martyr for mesterverdigheten da han ble myrdet av tre
misunnelige håndverkssvenner. Gravhaugen hans ble markert med en akasiekvist.
Ettersom han symbolsk lever videre i enhver ny mester, vitner akasiekvisten om at
mesterverdighetens idé skal overleve og trives hinsides døden. Dødsannonser over
frimurere prydes av dette symbolet, og kvister av akasie legges i graven sammen
med den døde. I denne sammenhengen er det ikke så nøye med den botaniske
artsbestemmelsen: ”Den akasiekvist som ligger på kisten, er et bilde av den akasien
eller tistelen som våre brødre stakk inn ved bergets (det vil si gravhaugens) topp ved vår høyaktede fars hode…dette er de laurbær- og palmegreiner han har fått”.

(losjen i Oslo)
Forøvrig er hodeskaller, knokler, likkister og galger et ”normalt” interiør som benyttes i forskjellige seremonier tilpasset spesielle losjegrader verder over, og de mange seremoniene frimurerne har, tar som regel så lang tid at de kan fylle en hel kvelds program. Under alminnelige møter er det som regel foredrag og diskusjoner. Før den andre verdenskrigen, var det forøvrig heftige debatter i mediene om Frimurerlosjen,hvor det blant annet ble påstått at det ble oppbevart skjeletter i Frimurerlosjens lokaler i Oslo. Påstandene ble benektet på det sterkeste av ”Viseste Salomos Vikar”. Han inviterte Oslos daværende politimester til å inspisere lokalene, men ”glemte” å nevne at politimesteren var medlem av losjen.

Hemmelige nettverk
Det sies at det i hvert fall finnes ca. 300 store frimurerordener og andre viktige
organisasjoner som er sveiset sammen i nettverk og undernettverk som styrer store
deler av verden. Med i disse nettverkene finnes de mer tradisjonelle ordener som
Frimurerlosjen og Illuminati. I andre nettverk finnes det andre organisasjoner som
Bilderberger-gruppen, Trilateral Commission, Club of Rome, Council of Foreign
Relations, The Royal Institute of International Affairs, Skulls and Bones, Aspen
Institute, Pilgrim Society og the Bohemian Club.

Den tredje typen av organisasjoner som er med i nettverk eller som har representanter som er med i nettverk er de mer offentlige, som går på tvers av landegrenser og regjeringer: G8-gruppen, FN, EU, Verdensbanken, Verdens Valutafond (IMF) og World Trade Organisation m.fl. Lederne og toppmedlemmene i disse organisasjonene er ofte frimurere, eller så tilhører de ett eller flere av nettverkene av organisasjoner som samarbeider om politiske og økonomiske saker, og deres målsetting er (bevisst eller ubevisst) å videreføre maktelitens ”nye verdensorden” (som har vært en realitet i ca 100 år).

”Nettverkene” bedriver et sjakkspill av enorme dimensjoner, og den vanlige
frimurer er en av taperne i spillet. Han tror han er med i en koseklubb hvor han tror
han skal finne hygge, fellesskap og selvutvikling. Istedenfor blir han dratt inn i et
spill, hvor mesterspillerne kontrollerer regjeringer, økonomier og verden forøvrig.
Når man setter seg inn i nettverkenes arbeid, så kan det i begynnelsen se ut som om
målet med spillet er å innføre en tro i fremtiden, som ligner på humanismen, men
som i skjul arbeider for å guddommeliggjøre en elite for at den skal få et politisk
og religiøst verdensherredømme.

Dette er bare er tull. Sannheten er at eliten, The Establishment, ønsker kontroll over alle økonomier i verden, først og fremst ved å kontrollere bankene, men også ved å kontrollere regjeringene og deres arbeid med å kreve inn skatter og avgifter. Om folk blir utsugd og utbyttet ved lønns og gjeldsslaveri, eller ved at de betaler høye renter og skatter, spiller ingen rolle – poenget er at folkene skal bli utsugd og utbyttet på de mest spektakulære måter.

Det viser seg bl.a. ved at statsministere, presidenter, politikere og redaktører i den vestlige og verden er medlemer av organisasjoner som Bilderberger-gruppen eller
datterorganisasjonen den Trilaterale Kommisjon. Bilderbergerne er blant annet
finansiert av CIA. Den Trilaterale Kommisjon (TC) er først og fremst rettet mot
bankfolk og næringslivstopper. De forskjellige organisasjonene knyttes blant
annet sammen ved at lederne av de forskjellige organisasjonene er medlemmer
i hverandres organisasjoner. Derfor er ledelsen av TC involvert i Bilderbergergruppen
og omvendt.

I disse organisasjonene diskuteres overnasjonale spørsmål som økonomi og politikk; handelsavtaler, forsvarspolitikk, u-hjelp, rentenivåer, kjøp og salg av våpen, etterretning osv. Det alvorligste ved de hemmelige nettverkene, er at de har blitt spesialister på å skaffe makt og til å ødelegge for andre som har makt eller som kan få makt, f.eks. ved å bruke ”splitt og hersk” metoder. Ved å skaffe makt, skaffer de seg også kontroll over økonomien. I forskjellige land lager de klasseskiller og maktstrukturer og klarer å kontrollere statsapparatene – og fordi de har holdt på med dette i mange år, besitter de kunnskaper til å bygge opp egne makteliter og hierarkier – privilegerte overklasser.

Disse bruker ikke bare det tradisjonelle gudsbegrepet for å holde vanlig folk nede, de kontrollerer også massemedia, kultur, utdanning, moter og trender innen samfunnet. CIA som er dypt involvert i mange av nettverkene, har vært med på å arrangere mange statskupp rundt om i verden, for ikke å nevne likvidasjoner, etterretning og propaganda.

Men makteliten har alltid manipulert befolkningen, og Nesta H. Webster skriver

1924 følgende om revolusjoner og intelligentsiaen i boken ”Secret Societies and
Subversive Movements” (min oversettelse):

”Det er viktig å legge merke til hvilken vrede disse meninger møter i visse kretser.
Når jeg først begynte å skrive om revolusjon, var det en velkjent forlegger fra London som sa ”Husk, om du tar en antirevolusjonær linje, vil du få hele den litterære verden imot deg”. Dette fremsto som veldig spesielt for meg. Hvorfor skulle den litterære verden sympatisere med en bevegelse som fra den franske revolusjonen, direkte, har vært imot litteratur, kunst og vitenskap, og som åpent har proklamert dens mål om å heve den alminnelige arbeider over intelligentsiaen? ”Forfattere må fordømmes og lyses fredløse som the mest farlige fiender av folket,” sa Robespierre; hans kollega Dumas sa at alle dyktige menn skulle giljotineres. ”Systemet med forfølgelse av menn med talenter ble organisert…I områdene rundt Paris hylte de ut ”Pass dere for den mannen, for han har skrevet en bok!” Akkurat den samme politikken har blitt brukt i Russland. Under den moderate sosialismen i Tyskland var det professorene, ikke ”folket”, som sultet på loftsværelsene…”

Noen av de hemmelige Ordener er ca. 1000 år gamle, og har hatt en finger med i
spillet ved etableringer av flere andre. Ved å fokusere på religioner, guddommelighet, mystikk, alkymi, okkultisme, kabbalah, ritualer, symboler og selvutvikling, og fordi det hele tiden har vært en viss glamour og finkultur, har de forskjellige ordener klart å trekke til seg folk fra de øverste lag av samfunnet.

Alt dette med religioner og mystikk er bare hjernevask, humbug og juks. Det virkelige målet er å skaffe seg makt og kontroll over all økonomi, og medlemmene av de forskjellige ordener og nettverk, blir ofte nyttige idioter som er med på å undertrykke og narre sitt eget lands folk, til fordel for de som sitter bak nettverkene og trekker i trådene. Det sies at en av de politisk og økonomisk mest innflytelsesrike grupperinger som i dag er med på å knytte alle disse organisasjonene sammen, er Bilderbergergruppen.

Møtet som ga gruppen navnet Bilderberger kom i stand i 1954, etter initiativ
fra Joseph Retiger, prins Bernhard av Nederland, den italienske statsministeren, Sir
Colin Gubbins (fhv. leder av den engelsk etterretningstjenesten SOE) og sjefen
for CIA, general Walter Bedell Smith. Alt gruppen gjør, til og med dets egentlige
navn, er hemmelig, men man kjenner til hvem mange av medlemmene er. Forøvrig
kjenner man navnet på mange som har vært på møtene. Blant medlemmene finner
man noen av verdens rikeste og politisk mest innflytelsesrike familier, Rockefeller
og Rotschilds, en lang rekke av Europas og USAs fremste politiske lederskikkelser,
adelige fra Nederland, Spania og Sverige, samt enkeltpersoner som George Soros.
Også i Norge finner man en del Bilderbergere, først og fremst blant den politiske
eliten (flere statsministere) og blant næringslivstopper. Stein Jarving skriver følgende i sit essay ”Korstog i Guds navn: Krigen om verdensherredømmet” (det er Jarvings egne uthhevelser):

(DAVID ROCKEFELLER)
”Sjefen for Bilderberger-gruppen, David Rockefeller (Lederen av CFR og trolig
verdens mektigste mann), sa på et møte i Baden Baden i juni 1991 at: ”Det ville
ha vært umulig for oss å utvikle vår plan for verdens utvikling om vi under dette
arbeidet skulle hatt offentlighetens lys rettet mot oss. Slik det nå er, er verden
bedre utviklet og forberedt til ferden mot en verdensregjering. En overnasjonal
herskerelite av ledende intellektuelle og internasjonale bankierer er selvsagt å
foretrekke fremfor det nasjonale selvstyret som er blitt praktisert i de foregående
århundrer”…

Både senatorene Bill Clinton og Dan Quale deltok på møtet i Baden
Baden, det samme gjorde hovedaksjonærene i de største mediebedriftene…”

Når man tar opp temaer som handler om at verdens maktelite konspirer for å bygge
overnasjonale maktapparater – gjerne en verdensregjering – får man ofte høre at
dette ”bare er konspirasjonsteorier”. Det kan så være, men når en liten gruppe av
verdens mektigste menn fra den vestlige verden danner hemmelige selskap, hvor alt
som foregår og diskuteres er strengt hemmelig, da er dette konspirasjoner. Spesielt
er det konspirasjoner når ulike lands ledende politikere, økonomer, bankfolk og
redaktører har hemmelige møter hvor de diskuterer hva som skal skje økonomisk,
industrielt og militært i den vestlige verden – når de i hemmelighet tar avgjørelser
som får stor innflytelse på vanlige mennesker.

Det er også konspirasjoner når disse folkene møtes og diskuterer saker som ikke kan taes opp offentlig innen FN, EU, G8-møtene, NATO og andre mer eller mindre åpne og demokratiske fora.

Vi vet jo at det har funnets en maktsyk mann som het Hitler og som hadde som mål å erobre hele verden, samtidig vet vi at det har funnets menn som Lenin og Stalin, som også ville erobre verden. Går vi litt lenger tilbake var det menn som Caesar og Alexander den Store som ville erobre verden. Hvorfor skulle det være så rart hvis det fantes menn i dag som også vil erobre verden, men på en mer raffinert og briljant måte – ved å konspirere, ved hjelp av penger og ved å manipulere regjeringer og
nasjonalbanker.

Joseph E. Stiglitz var visepresident i verdensbanken frem til januar 2000.
Før det hadde han vært formann i president Clintons økonomiske konsulentråd. Han
er nå professor i finans og økonomi ved Colombia-universitetet og fikk nobelprisen i
økonomi i 2001. Joseph E. Stiglitz skriver følgende i boken ”Globalisering – en stor
desillusjon”:

”Dessverre har vi ikke noen verdensregjering som er ansvarlig overfor folket
i alle land, og som kan ha oppsyn med globaliseringsprosessen slik de nasjonale
regjeringene ledet nasjonaliseringsprosessen. I stedet har vi et system som vi kunne
kalle ”globalt styre uten en global regjering”, en styreform der noen få institusjoner- Verdensbanken, IMF (pengefondet), WTO – og noen få aktører – finans- og handelsdepartementene, som er nær forbundet med visse finans- og handelsinteresser
- dominerer scenen, men der mange av dem som blir påvirket av beslutningene
deres, nesten ikke har noe de skulle ha sagt”.

Antagelig er det få innen verdens maktelite som har et bevisst forhold til noe
guddommelig. Sannsynligvis har de ikke noe personlig forhold til religioner, politiske ideologier, New Age, reinkarnasjon, sport eller spill.Det ser ut som om makteliten er mest opptatt av å få vanlig folk til å holde på med alt dette ”våset”, nettopp fordi folket skal bruke kreftene sine på noe som er forvirrende, fremmedgjørende og lite oppbyggelig for en rettferdig og demokratisk verden. For å få folk til å holde på med alt som er ufarlig for dem selv, sørger verdens maktelite for at folk via massemedia, kultur og utdanning, blir overøst med kulturer, ideologier og politiske læresetninger som er hinsides all fornuft. Folk flest har f.eks. en uklar oppfatning om at kommunisme er noe som foregår i Sovjetunionen, eller at det er en ideologi som går ut på at kommunister vil skape en bedre verden – gjerne med Russland som det førende kommunistiske land osv. Men kommunisme er ikke bare kommunisme.

Hvis man skal skal forstå kommunismen må man knytte ordet ”konspirasjon” til
ordet kommunisme – den ”kommunistiske konspirasjon”, og hva er det? Jo verdens
maktelite, eller finansielle elite, bruker kommunismen som et verktøy for å oppnå
deres egnå mål – en kontroll av de globale ressurser. Kommunismen og sosialismen
er bare konstruksjoner og ideologier som verdens maktelite bruker for å kunne
kontrollere lettlurte mennesker – vi er jo ikke vant til å tenke at kommunismen også
blir kontrollert fra Wall Street og ikke bare fra Moskva.

kilde http://arkivet22.blogspot.com/2006/11/frimureriet-og-de-hemmelige-selskap_18.html

Frimureriet og de hemmelige selskap(1)

Også en del av stortingsrepresentantene og lokalpolitikerne har vært frimurere og de har hatt bånd til utenlandske losjer. Norske frimurere har også vært ledere av og organisert paramilitære grupper som

Stay-behindgruppen.

Arkivet
Saturday, November 18, 2006
Frimureriet og de hemmelige selskap
Det moderne frimureriets opprinnelse

Det frimureriske system som i hovedsak benyttes i dag, kan føres tilbake til 24. juni 1717, da fire osjer i London dannet en storlosje og valgte en stormester. Det var på dette møtet den skotske presbyterianske presten og frimureren James Anderson fikk godtatt et forslag til ny konstitusjon. Den ble trykket og solgt i bok-handelen 1723. I konstitusjonen står det:

”Vi frimurere støtter deg ikke om du deltar i aktiv opposisjon, men du blir ikke utstøtt av vårt broderskap. Det skal vare til døden avslutter det”.

I Frankrike ble frimureriet etablert i 1733, og den spredde seg fra Frankrike til Sverige i 1735. Dette fikk stor betydning fordi det svenske systemet etter hvert spredde seg til Norge, Danmark, Finland og Tyskland. I 1749 ble den første norske losje stiftet, ”St Olaus til den hvite Leopard”. Først i 1836, 87 år senere, ble den neste levedyktige losje dannet. Det var en St. Andreas losje, ”Oscar til den flammende Stjerne”. Den svensk-norske kongen, Oscar II sørget for at de norske losjene ble lagt under Svenska Stora Landslogen, hvor han selv var stormester. Rett før unions-oppløsningen med Sverige i 1905, sørget han for at de norske frimurerne ble hans støttespillere, da nordmenn i frimureriet avla en lydighetsed til kongen, som var svensk.

I Norge ble det en politisk strid mellom høyre- og venstresiden, hvor det konservative Høyre hadde støtte fra de etablerte institusjoner, embetsverket, hæren, kirken, universitetet og Høyesterett. Losjebrødrene var svenskekongens håndplukkede menn, rekruttert fra den konservative krets som sto på kongens side i politikken. Oscar II bygget frimurernes ”Stamhus” i Nedre Vollgate 19 i Oslo, og bygget sto ferdig 1894. Her kunne han huse deler av sitt maktapparat i Norge. Frimurerlosjen ble en pompøs bygning som var noe større enn det daværende Storting som lå et steinkast unna. Fordi svenskekongen i 1881 forlangte norske frimurernes underkastelse og lydighet, ble en del frimurere redde for å bli en slags 5. kolonister, som kunne havne i situasjoner hvor de ble tvunget til å gå imot Norges interesser. Det førte etter hvert til en splittelse i Frimurerlosjen som skulle vare i 70 år.

I 1881 ble

St. Johanneslosjen ”St. Olav til det gjenreiste Tempel” dannet uavhengig av losjene i Sverige, noe som først ikke ble godtatt av de øvrige losjer. Ved forhandlinger i 1898 ble de nye norske Johanneslosjene anerkjent som likeverdige med den Svenska Stora Landslogen. Men det var ikke rart at en del norske frimurere var bekymret for svenskenes hegemoni innen frimureriet. For en del norske frimurere hadde flere ganger foretatt seg handlinger som var svikefulle overfor Norge, til fordel for Sverige. Rudstrøm skriver følgende i boken ”Frimureriet og de skjulte makteliter”:

”Kong Oscar II utnevnte sin frimurerbroder Selmer som regjeringssjef i Norge, 4
av Selmers statsråder var også frimurere. Det ble reist riksrettssak mot Selmer. Da
dommen falt i februar 1884 ble Selmer og de fleste av hans statsråder fradømt sine
embeter. Situasjonen var spent og man fryktet svensk innmarsj i landet. I denne
kritiske situasjonen ga Armedepartementets sjef, statsråd oberst-løytnant Munthe
ordre til alle bataljonsjefer på Østlandet og i Trøndelag om å gjøre geværene
ubrukelige ved å skru av en del av geværmekanismen. Kommandanten på Akershus Festning, N.Storm-Wergeland sørget for å bringe ammunisjonslageret fra Hovedøya inn til Akershus Festning så han selv hadde det under kontroll. Han var provinsialmester for frimurerne i Norge og kommandør av Det Røde Kors.

Siden de som sto bak hadde avlagt lydighetsed til

Kong Oscar II ble handlingene betraktet som landsforræderi. Stortinget krevde en forklaring. Den ansvarlige statsråd Munthe, nektet av helbredsgrunner å møte i Stortinget. Han erklærte skriftlig at han hadde handlet på eget initiativ, og ikke mottatt ordre fra Kongen. Striden førte til at Norge mobiliserte sine militære styrker som ble forlagt langs svenskegrensen.

Ved unionsoppløsningen krevde Christian Michelsen og Fridtjof Nansen at Norges nye konge ikke måtte være frimurer. Hans Majestet Kong Haakon VII og
Kronprins Gustav måtte forlate norsk frimureri. Svenskekongens maktapparat gikk
over til lege Johan Gottlieb Conradi som ble valgt til stormester etter 1905. Dette
må ha vært en improvisert løsning som nok ville vært brukbar dersom frimureriet
hadde bestått av tre grader og alle brødre hadde vært like. I det svenske system
krevde stormesteren lydighet av sine brødre. Det kunne han gjøre fordi han tilhørte
kongehuset og var landets mektigste mann. Johan Conradi hadde ikke tilsvarende
rang, han hadde selv forpliktet seg til lydighet. Hvem var den norske frimureriets
leder? Besto frimureriet nå av en rekke menn som hadde avlagt lydighetsed til
hverandre? En umulig situasjon. Det svenske system forutsetter en autoritær leder.
Hvem var denne leder etter at Kong Oscar måtte trekke seg ut?”

Selv om Norge fikk sin frihet fra Sverige i 1905, ble ikke Den Norske Frimurerorden
en selvstendig og uavhengig organisasjon. Den ble fortsatt styrt av overordnede krefter som også den nyvalgte Stormester måtte adlyde. For etter hvert måtte Stormester Færden, endre sine planer da han skulle delta på et innvielsesmøte for den nye storlosjen ”Polarstjernen” i Trondheim – og det var etter ordre fra overordnede som han var pliktig til å adlyde.

Dette tyder på at Stormesteren sto under kontroll fra en større internasjonal moderlosje som knyttet frimureriet sammen til et verdensomfattende hele. Fra 1904 til 1939 ble antall frimurere tredoblet, og Den Norske Frimurerorden opprettet nye internasjonale forbindelser. I løpet av denne perioden ble frimureriet til en verdensomspennende organisasjon, og særlig ble forbindelsene til USA styrket.

Jeg vil i den sammenheng nevne at den engelske konge George VI, som regjerte fra
1936 til 1952, samt Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt, var
frimurere. Roosevelt var til og med frimurer av 33. grad, som tilsvarer den 11 grad i
det svenske systemet. I dag er det ca. 6 millioner frimurere over hele verden, mot ca. 4,5 millioner frimurere i årene før den annen verdenskrig.

(Det ble et annerledes og spesielt hyggelig møte i Horten 28. februar 2008, da Stormesteren med følge besøkte logen.)

Når frimurere blir spurt sier de alltid at Den Norske Frimurerorden er en
selvstendig norsk orden som ikke er avhengig av, eller som styres av utenlandske
krefter. De vet jo ikke at noen av de øverste brødrene er medlem av New Palladium
Rite. Men også fordi Den Norske Frimurerorden mottok konstitusjonspatenter,
først fra England i 1749 og deretter fra Sverige i 1891, er det tydelig at det finnes
en tradisjon hvor storlosjene underskriver underkastelseserklæringer som knytter
frimureriet sammen til et verdensomspennende nett. Innenfor dette fellesskapet kan
medlemmene fritt besøke utenlandske losjer dersom de er utstyrt med frimurerpass.

(Den Norske Frimurerordens stamhus i Oslo)
Det er vanskelig for en utenforstående å komme inn i frimurerlosjens lokaler, og da
kan man jo også tenke seg hvor vanskelig det måtte være å kunne besøke utenlandske
losjer hvis ikke frimureriet er et sammenknyttet system med en overordnet leder, et
system som har internasjonal makt og indre styrke. For hver fremmed storlosje som
Den Norske Frimurerorden har forbindelse med, oppnevnes det i begge landene,
representanter som skal knytte forbindelse med og representere hverandres losjer.
Til og med noen av våre øverste militære ledere er oppnevnt som herværende
representanter for utenlandske storlosjer. Fordi jeg ikke vil henge ut nålevende
frimurere, vil jeg vise til frimurernes matrikkel for 1939:

– Generalmajor Ivar Aavatsmark, Stormesterens Prokurator, statsråd, kommandant på
Akershus festning, repr. For The Supreme Counsil 33 and last Degree Scotish Rite for
the Northern Masonic Jurisdiction, Boston, USA, og representant for The Grand Lodge
of Montana, Hellena, USA.

– Major O. Brinchmann Hansen, repr. For Grande Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Gustav Grüner, repr. for The Grand Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Jacob Hvinden Haug, repr. for Grand Lodge of Virginia, Richmond,
USA, og Grand Lodge of Soberana, de Porto Rica, San Juan.
– Oberst Marcus Pettersen repr. for Grand Loggia de Chile, Santiago

Etter hvert begynner det å tegne seg ett mønster som viser at norges maktelite knytter bånd til internasjonale organisasjoner. Ikke minst knyttes det bånd mellom det norske og utenlandske militære og etterretning. Også en del av stortingsrepresentantene og lokalpolitikerne har vært frimurere og de har hatt bånd til utenlandske losjer. Norske frimurere har også vært ledere av og organisert paramilitære grupper som Stay-behindgruppen.

Stay-behind-nettverket, ved Alf Martens Meyer hadde forbindelser til det
engelske MI 5 og CIA’s representanter ved den amerikanske ambassade. Stay-behinds
depoter ble lagt ut i åpent terreng til bruk for de organiserte enheter. De inneholdt
sambandsutstyr, klær, sprengstoff, våpen, ammunisjon, stridsrasjoner og tobakk. Utstyret kom fra Alf Martens Meyers kontor og utstyret og finansieringen kom fra England og USA. I en matrikkel for frimurerlosjen hadde Meyer IX grad i logen ”St. Olaus til de tre Søyler” i Oslo, hvor han var vikar for Første Bevoktende Broder.

Finn Sjue og Ronald Bye, oppgir i boken ”Norges hemmelige hær” at Stay-behind på sitt sterkeste disponerte fra 1-2000 mann i Norge og at den sorterte under etterretningstjenesten. Over hele Europa skall til sammen 50 000 mann være tilsluttet slike grupper, en maktoppbygging som CIA sto bak, uten at kongressen eller de respektive lands nasjonalforsamlinger var orientert. Fra Erik Rudstrøms bok om frimureriet har jeg funnet følgende avisartikkel fra VG (Verdens Gang), som har skrevet at Meyer hadde tilhørt en ”CIA-celle”:

”En del av våpnene som er beslaglagt hos Meyer stammer trolig fra CIA-celler
som ble opprettet over hele Skandinavia i begynnelsen av 1950-årene. Det var den
tidligere CIA-sjef, William Colby som ledet arbeidet med å opprette geriljagrupper
som skulle settes inn i sabotasje- og motstandskamp dersom Sovjetunionen
okkuperte Norge. Etter det VG har grunn til å tro, var Meyer – med bakgrunn i
motstandsbevegelsen under krigen og kjent som en glødende antikommunist –
medlem av en slik motstandsgruppe. Meyer som disponerte en rekke eiendommer
hadde ansvaret for å oppbevare et stort våpenarsenal. Da CIA-operasjonen ble avblåst
av norske myndigheter, leverte Meyer inn mesteparten av våpnene. Han beholdt en
god del av ammunisjonen og automat-våpnene. Det er disse våpen som er stammen
i det arsenal politiet beslagla i det hemmelige rom i Meyers villa…Politiet mistenker
Meyer for å ha innført enkelte våpen ulovlig fra utlandet. Noen av våpnene er av
nyere dato, og stammer med sikkerhet ikke fra forsvarets lagre. Meyer var bl.a. i
besittelse av et rakettgevær av helt ny dato. Våpenet er forbudt brukt i krig, ifølge
Genevekonvensjonen. Det er lydløst og har en enorm slagkraft pga. prosjektilets
ekstremt høye hastighet”…

Som en kuriositet vil jeg nevne at CIA-sjefen William Colby ble direktør i Coca
Cola, for deretter å bli CIA-sjef en gang til, og derfor kan det være forbindelser
mellom CIA og Coca Cola. Hvis man f.eks. antar at CIA eier andeler i Coca Cola, vil
Cola-drikkende mennesker over hele verden kunne være med på å finansiere CIA’s
etterretning og aktiviteter.

Sjefen for Bjørn West, kaptein Harald Risnes og distriktsspesialisten for Vestlandet i London, kapteinløytnant Alf Martens Meyer.

Ifølge Rudstrøm besluttet imidlertid Stortinget våren 1996 at bevilgninger til e-tjenesten skal legges under Stortingets bevilgningssystem da ca. 100 norske etterretningsfolk er blitt betalt av utenlandske krefter og derfor har vært utenfor reglene for norske pensjonsutbetalinger. Men heretter skal også tilskudd fra utlandet trekkes inn i bevilgningssystemet og bringes under kontroll. Da Staybehind og Alf Martens Meyer ble avslørt, meldte Aftenposten at Meyer hadde sagt seg villig til å gi en fullstendig forklaring om alle forhold, dersom han fikk lov til å konferere med sin forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes og ”noen andre”. Olav Hestenes hadde X grad i Den Norske Store Landsloge og tilhørte ”St. Olaus til den hvite Leopard” i Oslo.

Dramatiske innvielsesritualer

(Frimurere symboliserer mye)
Frimureriets ritualer er hemmelige. Derfor er det vanskelige for utenforstående å få en fullstendig oversikt over alle ritualer og seremonier osv. Det beste en utenforstående kan gjøre er å forsøke å sette sammen forskjellig informasjon og på denne måten skaffe seg en viss oversikt. Det er derfor viktig for meg å presisere at den norske Frimurerlosjens ritualer nødvendigvis ikke er akkurat slik jeg har beskrevet, eller at de har den mening eller betydning jeg har tillagt dem – jeg har bare satt sammen den informasjonen jeg har funnet og gjort det beste ut av det.

Velger man å gå inn i Frimurerlosjen, er det første møtet svært dramatisk.
Man blir tatt imot av tre brødre. De løsner på klærne dine så venstre skulder og brystet foran hjertet blir liggende åpent. Helkappen på den ene skoen tråkkes og venstre bukseben brettes opp til over kneet, en forberedelse som var vanlig når en kjetter fra middelalderen var blitt dømt til døden og skulle føres til galgen. Kandidaten, eller resipienten, blir etterlatt i et mørkt rom hvor han for siste gang får tenke igjennom om han virkelig ønsker å bli frimurer. I rommet er det også en Bibel og et kranium. Hvis han ikke trekker seg etter tenkeperioden, får han et bind for øynene, hvoretter de fremtidige brødrene fører ham inn i salen hvor flere frimurerbrødre venter. Kandidaten må knele ned foran et alter, legge hånden på Bibelen og gjenta frimurereden, Johannes Lærlings Ed, setning for setning under Ordførende Mesters ledelse:

”Jeg lover og sverger frivilligen og uten tvang og forbeholdenhet for Gud den
allerhøyeste, hele verden trefold store Byggmester, for denne Loges ordførende
Mester og for alle her forsamlede Brødre Frimurere aldrig paa nogensomhelst maate
at røbe Frimurer Ordenens hemmeligheter, som i anbetroed, og aldrig tale derom til
nogen annen, end den som jeg etter nøyaktige prøver og tegn har undersøkt og erkjent
for en sann broder av en ægte Loge…Jeg forbinder og forplikter mig fremdeles til
ubrøderlig at efterkomme denne Ordens Love og Statuter, samt med Lydighet og
Underdanighet at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens
Stormester og Høyeste Styre eller hvad denne Loges høyverdige Mester i hans
Navn mig i Frimureriets Anliggende befale maatte. Jeg ter mig som det egner sig
en rettskaffen Frimurer, samt opfylde mine Skyldigheter og Forbindtligheter til
Ordenen og denne Loge…Men – skulde jeg handle mot dette mit indgangne Løfte,
samtykker jeg i, at min Hals maa avhugges, mit Hjerte udrives, min Tunge og mine
indvolde udslites, samt kastes i Havets afgrund, at mit legeme maa oppbrendes og
dets Aske adspredes i Luften, paa det at intet av mig og min ihugkommelse mer maa
findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oppriktigen og i Sandhed saasandt hjælpe
mig Gud og Hans Hellige Ord”.

Nå er det slik at jeg har funnet to versjoner av hva man skal si under edsavleggelsen. Den første ovennevnte ser ut til å være en eldre versjon med et eldre språkbruk, mens den andre er en mer moderne utgave. For etter å ha fått betydelig oppmerksomhet i bøker og i massemediene, har frimurerne modernisert ritualene og språket. Først viste jeg den eldre versjonen og her er slutten av en nyere med mer moderne språkbruk:

”…at hvis jeg ikke holder mitt ord, vil jeg overgi meg til straffen, nemlig at mine
lepper skal bli brent av med rødglødende jern, mine hender hugget av, min tunge
rives ut, min strupe kuttes, og til slutt skal min kropp henges opp i en losje for mine frimurerbrødre, under en seremoni til innvielse av en ny broder, til skam for min utroskap og til advarsel for de øvrige; og skal senere bli brent, og asken kastet opp i luften for at ikke en tøddel skal være igjen, til minne for andre om mitt forræderi. Så hjelpe meg Gud og hans hellige evangelium”.

Når edsavleggelsen er over, blir bindet fjernet fra kandidatens øyne. Foran ham står
nå den store flokken av frimurerbrødre, alle med sverd rettet mot hans blottlagte bryst. Sverdene symboliserer døden dersom han ikke utfører befalingene han blir pålagt av mesteren. Hvis han derimot som ventet oppfyller forpliktelsene, kan han regne med at et like stort antall sverd blir rettet den motsatte vei og med tilsvarende styrke forsvarer ham mot alle angrep han måtte bli utsatt for. Når frimurerne har så kraftige innvielsesritualer, er det ikke rart at allmennheten frykter de lojalitetsbånd som knyttes i frimurerlosjen. Hvis en utenforstående møter en frimurer i retten i en tvistesak, og selv om det ser ut som om han skulle vinne saken, så vinner han sannsynligvis ikke, dersom advokater og dommere er frimurere.

Selv om de ikke kjenner hverandre personlig, kan en broder via et spesielt tegn, fortelle dommeren at han er ”en broder i nød”, og får da
gjerne en gunstigere behandling enn folk flest. Selv om dommen blir anket videre inn i rettssystemet, og selv om den forelegges alle kontrollordninger, vil den utenforstående mest sannsynlig tape, eller så vil saken bli lagt død. Hvis den utenforstående fortsetter å kjempe for sin rett, vil han bli møtt med motstand overalt i det offentlige system, han vil til og med kunne oppleve sabotasjer og ødeleggende aksjoner mot seg selv og sin familie. Her vil jeg gjerne vise til Erik Rudstrøms bok ”Frimureriet og de skjulte makteliter”, hvor Rudstrøm forteller om sine møter med frimureriet i det norske rettsvesen: Rudstrøm hadde en arvetvist med en frimurer av tiende grad, og selv om det for en utenforstående helt klart ser ut som om Erik Rudstrøm har rett, så var det frimureren som hele veien vant i alle instanser i rettssystemet.

- Finance Credit var et frimurer-reir. FRIMURERE: Torgeir Stensrud (til høyre) vitnet i straffesaken mot Trond Kristoffersen. Begge er frimurere. – Jeg ble vervet av Torgeir Stensrud.

Det kan også forekomme integritetsproblemer når brødrene knytter kontakter
og lojalitetsbånd som kan gi fordelaktige resultater når kontrakter skal underskrives og offentlige prosjekter skal gjennomføres. Etter hvert som frimurerne stiger i gradene, blir de oppdratt til å se på hele verden som sin arena. Hele tiden bygger de flittig på Salomos tempel, som er symbolet på det internasjonale nettverkets mål – å samle all økonomisk og politisk makt under deres verdensregjering.

Etter et års arbeide med ritualer under ledelse av frimurerbrødre, kan frimureren søke om opptak i II grad, vennskapets grad. Nå får han nye ritualer som skal bringe ham videre i hans sjelelige utvikling. Det tar som regel et år å komme fra en grad til den neste. For hver nye grad åpenbares nye ritualer, tidligere edsavleggelser bekreftes, men det er opplevelsen som betyr mest. Derfor spiller seremoniene en viktig rolle. Om frimureren følger den planlagte vei, blir han stadig sterkere knyttet til frimurernes fellesskap. Han lever seg inn i en forestillingsverden som skiller seg fra det samfunn han lever i og som gjør ham avhengig av broderskapet. Overgangen fra ett stadium til det neste markeres ved en seremoni. De foregående er gjennomlevd, tilbakelagt og dør ut. Intet er tilbake, alt er mørkt og kandidaten kan gripes av fortvilelse. I denne tilstand fanges han opp av det neste stadium. Han er frigjort fra det gamle og med åpent sinn tar han imot det nye. Prosessen består i en foredling av mennesket som gir ham innsyn og forståelse for livets og religionenes dypereliggende mening.

kILDE DEL 2 HER : http://arkivet22.blogspot.com/2006/11/frimureriet-og-de-hemmelige-selskap_18.html

Annonse