Viser arkivet for stikkord de

Frimureriet og de hemmelige selskap Det moderne frimureriets opprinnelse Uttdrag fra Boken; Hjernen og Gud(1)

Når frimurere blir spurt sier de alltid at Den Norske Frimurerorden er en selvstendig norsk orden som ikke er avhengig av, eller som styres av utenlandske krefter.

Frimureriet og de hemmelige selskap.
Det moderne frimureriets opprinnelse.

Det frimureriske system som i hovedsak benyttes i dag, kan føres tilbake til 24. juni 1717, da fire osjer i London dannet en storlosje og valgte en stormester. Det var på dette møtet den skotske presbyterianske presten og frimureren James Anderson fikk godtatt et forslag til ny konstitusjon. Den ble trykket og solgt i bok-handelen 1723. I konstitusjonen står det:

”Vi frimurere støtter deg ikke om du deltar i aktiv opposisjon, men du blir ikke utstøtt av vårt broderskap. Det skal vare til døden avslutter det”.

I Frankrike ble frimureriet etablert i 1733, og den spredde seg fra Frankrike til Sverige i 1735. Dette fikk stor betydning fordi det svenske systemet etter hvert spredde seg til Norge, Danmark, Finland og Tyskland. I 1749 ble den første norske losje stiftet, ”St Olaus til den hvite Leopard”. Først i 1836, 87 år senere, ble den neste levedyktige losje dannet. Det var en St. Andreas losje, ”Oscar til den flammende Stjerne”. Den svensk-norske kongen, Oscar II sørget for at de norske losjene ble lagt under Svenska Stora Landslogen, hvor han selv var stormester. Rett før unions-oppløsningen med Sverige i 1905, sørget han for at de norske frimurerne ble hans støttespillere, da nordmenn i frimureriet avla en lydighetsed til kongen, som var svensk.

I Norge ble det en politisk strid mellom høyre- og venstresiden, hvor det konservative Høyre hadde støtte fra de etablerte institusjoner, embetsverket, hæren, kirken, universitetet og Høyesterett. Losjebrødrene var svenskekongens håndplukkede menn, rekruttert fra den konservative krets som sto på kongens side i politikken. Oscar II bygget frimurernes ”Stamhus” i Nedre Vollgate 19 i Oslo, og bygget sto ferdig 1894. Her kunne han huse deler av sitt maktapparat i Norge. Frimurerlosjen ble en pompøs bygning som var noe større enn det daværende Storting som lå et steinkast unna. Fordi svenskekongen i 1881 forlangte norske frimurernes underkastelse og lydighet, ble en del frimurere redde for å bli en slags 5. kolonister, som kunne havne i situasjoner hvor de ble tvunget til å gå imot Norges interesser. Det førte etter hvert til en splittelse i Frimurerlosjen som skulle vare i 70 år.

I 1881 ble St. Johanneslosjen ”St. Olav til det gjenreiste Tempel” dannet uavhengig av losjene i Sverige, noe som først ikke ble godtatt av de øvrige losjer. Ved forhandlinger i 1898 ble de nye norske Johanneslosjene anerkjent som likeverdige med den Svenska Stora Landslogen. Men det var ikke rart at en del norske frimurere var bekymret for svenskenes hegemoni innen frimureriet. For en del norske frimurere hadde flere ganger foretatt seg handlinger som var svikefulle overfor Norge, til fordel for Sverige. Rudstrøm skriver følgende i boken ”Frimureriet og de skjulte makteliter”:

”Kong Oscar II utnevnte sin frimurerbroder Selmer som regjeringssjef i Norge, 4
av Selmers statsråder var også frimurere. Det ble reist riksrettssak mot Selmer. Da
dommen falt i februar 1884 ble Selmer og de fleste av hans statsråder fradømt sine
embeter. Situasjonen var spent og man fryktet svensk innmarsj i landet. I denne
kritiske situasjonen ga Armedepartementets sjef, statsråd oberst-løytnant Munthe
ordre til alle bataljonsjefer på Østlandet og i Trøndelag om å gjøre geværene

ubrukelige ved å skru av en del av geværmekanismen. Kommandanten på Akershus Festning, N.Storm-Wergeland sørget for å bringe ammunisjonslageret fra Hovedøya inn til Akershus Festning så han selv hadde det under kontroll. Han var provinsialmester for frimurerne i Norge og kommandør av Det Røde Kors.

Siden de som sto bak hadde avlagt lydighetsed til Kong Oscar II ble handlingene betraktet som landsforræderi. Stortinget krevde en forklaring. Den ansvarlige statsråd Munthe, nektet av helbredsgrunner å møte i Stortinget. Han erklærte skriftlig at han hadde handlet på eget initiativ, og ikke mottatt ordre fra Kongen. Striden førte til at Norge mobiliserte sine militære styrker som ble forlagt langs svenskegrensen.

Ved unionsoppløsningen krevde Christian Michelsen og Fridtjof Nansen at Norges nye konge ikke måtte være frimurer. Hans Majestet Kong Haakon VII og Kronprins Gustav måtte forlate norsk frimureri. Svenskekongens maktapparat gikk over til lege Johan Gottlieb Conradi som ble valgt til stormester etter 1905. Dette må ha vært en improvisert løsning som nok ville vært brukbar dersom frimureriet hadde bestått av tre grader og alle brødre hadde vært like. I det svenske system krevde stormesteren lydighet av sine brødre. Det kunne han gjøre fordi han tilhørte kongehuset og var landets mektigste mann. Johan Conradi hadde ikke tilsvarende rang, han hadde selv forpliktet seg til lydighet. Hvem var den norske frimureriets leder? Besto frimureriet nå av en rekke menn som hadde avlagt lydighetsed til hverandre? En umulig situasjon. Det svenske system forutsetter en autoritær leder. Hvem var denne leder etter at Kong Oscar måtte trekke seg ut?”

Selv om Norge fikk sin frihet fra Sverige i 1905, ble ikke Den Norske Frimurerorden
en selvstendig og uavhengig organisasjon. Den ble fortsatt styrt av overordnede krefter som også den nyvalgte Stormester måtte adlyde. For etter hvert måtte Stormester Færden, endre sine planer da han skulle delta på et innvielsesmøte for den nye storlosjen ”Polarstjernen” i Trondheim – og det var etter ordre fra overordnede som han var pliktig til å adlyde.

Dette tyder på at Stormesteren sto under kontroll fra en større internasjonal moderlosje som knyttet frimureriet sammen til et verdensomfattende hele. Fra 1904 til 1939 ble antall frimurere tredoblet, og Den Norske Frimurerorden opprettet nye internasjonale forbindelser. I løpet av denne perioden ble frimureriet til en verdensomspennende organisasjon, og særlig ble forbindelsene til USA styrket.

Jeg vil i den sammenheng nevne at den engelske konge George VI, som regjerte fra 1936 til 1952, samt Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt, var frimurere. Roosevelt var til og med frimurer av 33. grad, som tilsvarer den 11 grad i det svenske systemet. I dag er det ca. 6 millioner frimurere over hele verden, mot ca. 4,5 millioner frimurere i årene før den annen verdenskrig.

Når frimurere blir spurt sier de alltid at Den Norske Frimurerorden er en selvstendig norsk orden som ikke er avhengig av, eller som styres av utenlandske krefter. De vet jo ikke at noen av de øverste brødrene er medlem av New Palladium Rite. Men også fordi Den Norske Frimurerorden mottok konstitusjonspatenter,først fra England i 1749 og deretter fra Sverige i 1891, er det tydelig at det finnes en tradisjon hvor storlosjene underskriver underkastelseserklæringer som knytter frimureriet sammen til et verdensomspennende nett. Innenfor dette fellesskapet kan medlemmene fritt besøke utenlandske losjer dersom de er utstyrt med frimurerpass.

Det er vanskelig for en utenforstående å komme inn i frimurerlosjens lokaler, og da kan man jo også tenke seg hvor vanskelig det måtte være å kunne besøke utenlandske losjer hvis ikke frimureriet er et sammenknyttet system med en overordnet leder, et system som har internasjonal makt og indre styrke. For hver fremmed storlosje som Den Norske Frimurerorden har forbindelse med, oppnevnes det i begge landene,representanter som skal knytte forbindelse med og representere hverandres losjer.Til og med noen av våre øverste militære ledere er oppnevnt som herværende representanter for utenlandske storlosjer. Fordi jeg ikke vil henge ut nålevende frimurere, vil jeg vise til frimurernes matrikkel for 1939:

– Generalmajor Ivar Aavatsmark, Stormesterens Prokurator, statsråd, kommandant på Akershus festning, repr. For The Supreme Counsil 33 and last Degree Scotish Rite for the Northern Masonic Jurisdiction, Boston, USA, og representant for The Grand Lodge of Montana, Hellena, USA.
– Major O. Brinchmann Hansen, repr. For Grande Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Gustav Grüner, repr. for The Grand Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Jacob Hvinden Haug, repr. for Grand Lodge of Virginia, Richmond,
USA, og Grand Lodge of Soberana, de Porto Rica, San Juan.
– Oberst Marcus Pettersen repr. for Grand Loggia de Chile, Santiago

Etter hvert begynner det å tegne seg ett mønster som viser at norges maktelite knytter bånd til internasjonale organisasjoner. Ikke minst knyttes det bånd mellom det norske og utenlandske militære og etterretning. Også en del av stortingsrepresentantene og lokalpolitikerne har vært frimurere og de har hatt bånd til utenlandske losjer. Norske frimurere har også vært ledere av og organisert paramilitære grupper som Stay-behindgruppen.

Stay-behind-nettverket, ved Alf Martens Meyer hadde forbindelser til det engelske MI 5 og CIA’s representanter ved den amerikanske ambassade. Stay-behinds depoter ble lagt ut i åpent terreng til bruk for de organiserte enheter. De inneholdt sambandsutstyr, klær, sprengstoff, våpen, ammunisjon, stridsrasjoner og tobakk. Utstyret kom fra Alf Martens Meyers kontor og utstyret og finansieringen kom fra England og USA. I en matrikkel for frimurerlosjen hadde Meyer IX grad i logen ”St. Olaus til de tre Søyler” i Oslo, hvor han var vikar for Første Bevoktende Broder.

Finn Sjue og Ronald Bye, oppgir i boken ”Norges hemmelige hær” at Stay-behind på sitt sterkeste disponerte fra 1-2000 mann i Norge og at den sorterte under etterretningstjenesten. Over hele Europa skall til sammen 50 000 mann være tilsluttet slike grupper, en maktoppbygging som CIA sto bak, uten at kongressen eller de respektive lands nasjonalforsamlinger var orientert. Fra Erik Rudstrøms bok om frimureriet har jeg funnet følgende avisartikkel fra VG (Verdens Gang), som har skrevet at Meyer hadde tilhørt en ”CIA-celle”:

”En del av våpnene som er beslaglagt hos Meyer stammer trolig fra CIA-cellersom ble opprettet over hele Skandinavia i begynnelsen av 1950-årene. Det var den tidligere CIA-sjef, William Colby som ledet arbeidet med å opprette geriljagrupper som skulle settes inn i sabotasje- og motstandskamp dersom Sovjetunionen
okkuperte Norge. Etter det VG har grunn til å tro, var Meyer – med bakgrunn i motstandsbevegelsen under krigen og kjent som en glødende antikommunist –medlem av en slik motstandsgruppe. Meyer som disponerte en rekke eiendommer hadde ansvaret for å oppbevare et stort våpenarsenal. Da CIA-operasjonen ble avblåst av norske myndigheter, leverte Meyer inn mesteparten av våpnene. Han beholdt en god del av ammunisjonen og automat-våpnene. Det er disse våpen som er stammen i det arsenal politiet beslagla i det hemmelige rom i Meyers villa…Politiet mistenker Meyer for å ha innført enkelte våpen ulovlig fra utlandet. Noen av våpnene er av nyere dato, og stammer med sikkerhet ikke fra forsvarets lagre. Meyer var bl.a. i besittelse av et rakettgevær av helt ny dato. Våpenet er forbudt brukt i krig, ifølge Genevekonvensjonen. Det er lydløst og har en enorm slagkraft pga. prosjektilets ekstremt høye hastighet”…

Som en kuriositet vil jeg nevne at CIA-sjefen William Colby ble direktør i Coca Cola, for deretter å bli CIA-sjef en gang til, og derfor kan det være forbindelser mellom CIA og Coca Cola. Hvis man f.eks. antar at CIA eier andeler i Coca Cola, vil Cola-drikkende mennesker over hele verden kunne være med på å finansiere CIA’s
etterretning og aktiviteter.

Ifølge Rudstrøm besluttet imidlertid Stortinget våren 1996 at bevilgninger til e-tjenesten skal legges under Stortingets bevilgningssystem da ca. 100 norske etterretningsfolk er blitt betalt av utenlandske krefter og derfor har vært utenfor reglene for norske pensjonsutbetalinger. Men heretter skal også tilskudd fra utlandet trekkes inn i bevilgningssystemet og bringes under kontroll. Da Staybehind og Alf Martens Meyer ble avslørt, meldte Aftenposten at Meyer hadde sagt seg villig til å gi en fullstendig forklaring om alle forhold, dersom han fikk lov til å konferere med sin forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes og ”noen andre”. Olav Hestenes hadde X grad i Den Norske Store Landsloge og tilhørte ”St. Olaus til den hvite Leopard” i Oslo.

“Frimureriet og de hemmelige selskap Det moderne frimureriets opprinnelse Uttdrag fra Boken; Hjernen og Gud(2) ":http://blogg.sol.no/blogg/frimureriet-og-de-hemmelige-selskap-det-moderne-frimureriets-opprinnelse-uttdrag-fra-boken-hj-0

Les også:
Kåre Torvholm saken historien om “stay behind” & fiskemafiaefiskernes pensjons-/trygdeinnbetalinger som forsvant(1)

“Markussosionom beretter om psykiatrierpolitiskdrap(1) “Psykiatri er politisk”":http://detsomstatennorgeskjuler.origo.no/-/bulletin/show/547524_markussosionom-beretter-om-psykiatrierpolitiskdrap-1-psyki

Statskuppet- og hvem som stod bak

Det skitne maktspillet i kulissene, 1945-2006.søndag,22 april 2007 Skrevet av: Arild_Helgeland(1)

Boka:Nornens beretning av Synnøve Fjellbakk Taftø 2008(2)

Frimureriet og de hemmelige selskap(1)

Også en del av stortingsrepresentantene og lokalpolitikerne har vært frimurere og de har hatt bånd til utenlandske losjer. Norske frimurere har også vært ledere av og organisert paramilitære grupper som

Stay-behindgruppen.

Arkivet
Saturday, November 18, 2006
Frimureriet og de hemmelige selskap
Det moderne frimureriets opprinnelse

Det frimureriske system som i hovedsak benyttes i dag, kan føres tilbake til 24. juni 1717, da fire osjer i London dannet en storlosje og valgte en stormester. Det var på dette møtet den skotske presbyterianske presten og frimureren James Anderson fikk godtatt et forslag til ny konstitusjon. Den ble trykket og solgt i bok-handelen 1723. I konstitusjonen står det:

”Vi frimurere støtter deg ikke om du deltar i aktiv opposisjon, men du blir ikke utstøtt av vårt broderskap. Det skal vare til døden avslutter det”.

I Frankrike ble frimureriet etablert i 1733, og den spredde seg fra Frankrike til Sverige i 1735. Dette fikk stor betydning fordi det svenske systemet etter hvert spredde seg til Norge, Danmark, Finland og Tyskland. I 1749 ble den første norske losje stiftet, ”St Olaus til den hvite Leopard”. Først i 1836, 87 år senere, ble den neste levedyktige losje dannet. Det var en St. Andreas losje, ”Oscar til den flammende Stjerne”. Den svensk-norske kongen, Oscar II sørget for at de norske losjene ble lagt under Svenska Stora Landslogen, hvor han selv var stormester. Rett før unions-oppløsningen med Sverige i 1905, sørget han for at de norske frimurerne ble hans støttespillere, da nordmenn i frimureriet avla en lydighetsed til kongen, som var svensk.

I Norge ble det en politisk strid mellom høyre- og venstresiden, hvor det konservative Høyre hadde støtte fra de etablerte institusjoner, embetsverket, hæren, kirken, universitetet og Høyesterett. Losjebrødrene var svenskekongens håndplukkede menn, rekruttert fra den konservative krets som sto på kongens side i politikken. Oscar II bygget frimurernes ”Stamhus” i Nedre Vollgate 19 i Oslo, og bygget sto ferdig 1894. Her kunne han huse deler av sitt maktapparat i Norge. Frimurerlosjen ble en pompøs bygning som var noe større enn det daværende Storting som lå et steinkast unna. Fordi svenskekongen i 1881 forlangte norske frimurernes underkastelse og lydighet, ble en del frimurere redde for å bli en slags 5. kolonister, som kunne havne i situasjoner hvor de ble tvunget til å gå imot Norges interesser. Det førte etter hvert til en splittelse i Frimurerlosjen som skulle vare i 70 år.

I 1881 ble

St. Johanneslosjen ”St. Olav til det gjenreiste Tempel” dannet uavhengig av losjene i Sverige, noe som først ikke ble godtatt av de øvrige losjer. Ved forhandlinger i 1898 ble de nye norske Johanneslosjene anerkjent som likeverdige med den Svenska Stora Landslogen. Men det var ikke rart at en del norske frimurere var bekymret for svenskenes hegemoni innen frimureriet. For en del norske frimurere hadde flere ganger foretatt seg handlinger som var svikefulle overfor Norge, til fordel for Sverige. Rudstrøm skriver følgende i boken ”Frimureriet og de skjulte makteliter”:

”Kong Oscar II utnevnte sin frimurerbroder Selmer som regjeringssjef i Norge, 4
av Selmers statsråder var også frimurere. Det ble reist riksrettssak mot Selmer. Da
dommen falt i februar 1884 ble Selmer og de fleste av hans statsråder fradømt sine
embeter. Situasjonen var spent og man fryktet svensk innmarsj i landet. I denne
kritiske situasjonen ga Armedepartementets sjef, statsråd oberst-løytnant Munthe
ordre til alle bataljonsjefer på Østlandet og i Trøndelag om å gjøre geværene
ubrukelige ved å skru av en del av geværmekanismen. Kommandanten på Akershus Festning, N.Storm-Wergeland sørget for å bringe ammunisjonslageret fra Hovedøya inn til Akershus Festning så han selv hadde det under kontroll. Han var provinsialmester for frimurerne i Norge og kommandør av Det Røde Kors.

Siden de som sto bak hadde avlagt lydighetsed til

Kong Oscar II ble handlingene betraktet som landsforræderi. Stortinget krevde en forklaring. Den ansvarlige statsråd Munthe, nektet av helbredsgrunner å møte i Stortinget. Han erklærte skriftlig at han hadde handlet på eget initiativ, og ikke mottatt ordre fra Kongen. Striden førte til at Norge mobiliserte sine militære styrker som ble forlagt langs svenskegrensen.

Ved unionsoppløsningen krevde Christian Michelsen og Fridtjof Nansen at Norges nye konge ikke måtte være frimurer. Hans Majestet Kong Haakon VII og
Kronprins Gustav måtte forlate norsk frimureri. Svenskekongens maktapparat gikk
over til lege Johan Gottlieb Conradi som ble valgt til stormester etter 1905. Dette
må ha vært en improvisert løsning som nok ville vært brukbar dersom frimureriet
hadde bestått av tre grader og alle brødre hadde vært like. I det svenske system
krevde stormesteren lydighet av sine brødre. Det kunne han gjøre fordi han tilhørte
kongehuset og var landets mektigste mann. Johan Conradi hadde ikke tilsvarende
rang, han hadde selv forpliktet seg til lydighet. Hvem var den norske frimureriets
leder? Besto frimureriet nå av en rekke menn som hadde avlagt lydighetsed til
hverandre? En umulig situasjon. Det svenske system forutsetter en autoritær leder.
Hvem var denne leder etter at Kong Oscar måtte trekke seg ut?”

Selv om Norge fikk sin frihet fra Sverige i 1905, ble ikke Den Norske Frimurerorden
en selvstendig og uavhengig organisasjon. Den ble fortsatt styrt av overordnede krefter som også den nyvalgte Stormester måtte adlyde. For etter hvert måtte Stormester Færden, endre sine planer da han skulle delta på et innvielsesmøte for den nye storlosjen ”Polarstjernen” i Trondheim – og det var etter ordre fra overordnede som han var pliktig til å adlyde.

Dette tyder på at Stormesteren sto under kontroll fra en større internasjonal moderlosje som knyttet frimureriet sammen til et verdensomfattende hele. Fra 1904 til 1939 ble antall frimurere tredoblet, og Den Norske Frimurerorden opprettet nye internasjonale forbindelser. I løpet av denne perioden ble frimureriet til en verdensomspennende organisasjon, og særlig ble forbindelsene til USA styrket.

Jeg vil i den sammenheng nevne at den engelske konge George VI, som regjerte fra
1936 til 1952, samt Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt, var
frimurere. Roosevelt var til og med frimurer av 33. grad, som tilsvarer den 11 grad i
det svenske systemet. I dag er det ca. 6 millioner frimurere over hele verden, mot ca. 4,5 millioner frimurere i årene før den annen verdenskrig.

(Det ble et annerledes og spesielt hyggelig møte i Horten 28. februar 2008, da Stormesteren med følge besøkte logen.)

Når frimurere blir spurt sier de alltid at Den Norske Frimurerorden er en
selvstendig norsk orden som ikke er avhengig av, eller som styres av utenlandske
krefter. De vet jo ikke at noen av de øverste brødrene er medlem av New Palladium
Rite. Men også fordi Den Norske Frimurerorden mottok konstitusjonspatenter,
først fra England i 1749 og deretter fra Sverige i 1891, er det tydelig at det finnes
en tradisjon hvor storlosjene underskriver underkastelseserklæringer som knytter
frimureriet sammen til et verdensomspennende nett. Innenfor dette fellesskapet kan
medlemmene fritt besøke utenlandske losjer dersom de er utstyrt med frimurerpass.

(Den Norske Frimurerordens stamhus i Oslo)
Det er vanskelig for en utenforstående å komme inn i frimurerlosjens lokaler, og da
kan man jo også tenke seg hvor vanskelig det måtte være å kunne besøke utenlandske
losjer hvis ikke frimureriet er et sammenknyttet system med en overordnet leder, et
system som har internasjonal makt og indre styrke. For hver fremmed storlosje som
Den Norske Frimurerorden har forbindelse med, oppnevnes det i begge landene,
representanter som skal knytte forbindelse med og representere hverandres losjer.
Til og med noen av våre øverste militære ledere er oppnevnt som herværende
representanter for utenlandske storlosjer. Fordi jeg ikke vil henge ut nålevende
frimurere, vil jeg vise til frimurernes matrikkel for 1939:

– Generalmajor Ivar Aavatsmark, Stormesterens Prokurator, statsråd, kommandant på
Akershus festning, repr. For The Supreme Counsil 33 and last Degree Scotish Rite for
the Northern Masonic Jurisdiction, Boston, USA, og representant for The Grand Lodge
of Montana, Hellena, USA.

– Major O. Brinchmann Hansen, repr. For Grande Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Gustav Grüner, repr. for The Grand Lodge of Utah, Salt Lake City, USA.
– Generalmajor Jacob Hvinden Haug, repr. for Grand Lodge of Virginia, Richmond,
USA, og Grand Lodge of Soberana, de Porto Rica, San Juan.
– Oberst Marcus Pettersen repr. for Grand Loggia de Chile, Santiago

Etter hvert begynner det å tegne seg ett mønster som viser at norges maktelite knytter bånd til internasjonale organisasjoner. Ikke minst knyttes det bånd mellom det norske og utenlandske militære og etterretning. Også en del av stortingsrepresentantene og lokalpolitikerne har vært frimurere og de har hatt bånd til utenlandske losjer. Norske frimurere har også vært ledere av og organisert paramilitære grupper som Stay-behindgruppen.

Stay-behind-nettverket, ved Alf Martens Meyer hadde forbindelser til det
engelske MI 5 og CIA’s representanter ved den amerikanske ambassade. Stay-behinds
depoter ble lagt ut i åpent terreng til bruk for de organiserte enheter. De inneholdt
sambandsutstyr, klær, sprengstoff, våpen, ammunisjon, stridsrasjoner og tobakk. Utstyret kom fra Alf Martens Meyers kontor og utstyret og finansieringen kom fra England og USA. I en matrikkel for frimurerlosjen hadde Meyer IX grad i logen ”St. Olaus til de tre Søyler” i Oslo, hvor han var vikar for Første Bevoktende Broder.

Finn Sjue og Ronald Bye, oppgir i boken ”Norges hemmelige hær” at Stay-behind på sitt sterkeste disponerte fra 1-2000 mann i Norge og at den sorterte under etterretningstjenesten. Over hele Europa skall til sammen 50 000 mann være tilsluttet slike grupper, en maktoppbygging som CIA sto bak, uten at kongressen eller de respektive lands nasjonalforsamlinger var orientert. Fra Erik Rudstrøms bok om frimureriet har jeg funnet følgende avisartikkel fra VG (Verdens Gang), som har skrevet at Meyer hadde tilhørt en ”CIA-celle”:

”En del av våpnene som er beslaglagt hos Meyer stammer trolig fra CIA-celler
som ble opprettet over hele Skandinavia i begynnelsen av 1950-årene. Det var den
tidligere CIA-sjef, William Colby som ledet arbeidet med å opprette geriljagrupper
som skulle settes inn i sabotasje- og motstandskamp dersom Sovjetunionen
okkuperte Norge. Etter det VG har grunn til å tro, var Meyer – med bakgrunn i
motstandsbevegelsen under krigen og kjent som en glødende antikommunist –
medlem av en slik motstandsgruppe. Meyer som disponerte en rekke eiendommer
hadde ansvaret for å oppbevare et stort våpenarsenal. Da CIA-operasjonen ble avblåst
av norske myndigheter, leverte Meyer inn mesteparten av våpnene. Han beholdt en
god del av ammunisjonen og automat-våpnene. Det er disse våpen som er stammen
i det arsenal politiet beslagla i det hemmelige rom i Meyers villa…Politiet mistenker
Meyer for å ha innført enkelte våpen ulovlig fra utlandet. Noen av våpnene er av
nyere dato, og stammer med sikkerhet ikke fra forsvarets lagre. Meyer var bl.a. i
besittelse av et rakettgevær av helt ny dato. Våpenet er forbudt brukt i krig, ifølge
Genevekonvensjonen. Det er lydløst og har en enorm slagkraft pga. prosjektilets
ekstremt høye hastighet”…

Som en kuriositet vil jeg nevne at CIA-sjefen William Colby ble direktør i Coca
Cola, for deretter å bli CIA-sjef en gang til, og derfor kan det være forbindelser
mellom CIA og Coca Cola. Hvis man f.eks. antar at CIA eier andeler i Coca Cola, vil
Cola-drikkende mennesker over hele verden kunne være med på å finansiere CIA’s
etterretning og aktiviteter.

Sjefen for Bjørn West, kaptein Harald Risnes og distriktsspesialisten for Vestlandet i London, kapteinløytnant Alf Martens Meyer.

Ifølge Rudstrøm besluttet imidlertid Stortinget våren 1996 at bevilgninger til e-tjenesten skal legges under Stortingets bevilgningssystem da ca. 100 norske etterretningsfolk er blitt betalt av utenlandske krefter og derfor har vært utenfor reglene for norske pensjonsutbetalinger. Men heretter skal også tilskudd fra utlandet trekkes inn i bevilgningssystemet og bringes under kontroll. Da Staybehind og Alf Martens Meyer ble avslørt, meldte Aftenposten at Meyer hadde sagt seg villig til å gi en fullstendig forklaring om alle forhold, dersom han fikk lov til å konferere med sin forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes og ”noen andre”. Olav Hestenes hadde X grad i Den Norske Store Landsloge og tilhørte ”St. Olaus til den hvite Leopard” i Oslo.

Dramatiske innvielsesritualer

(Frimurere symboliserer mye)
Frimureriets ritualer er hemmelige. Derfor er det vanskelige for utenforstående å få en fullstendig oversikt over alle ritualer og seremonier osv. Det beste en utenforstående kan gjøre er å forsøke å sette sammen forskjellig informasjon og på denne måten skaffe seg en viss oversikt. Det er derfor viktig for meg å presisere at den norske Frimurerlosjens ritualer nødvendigvis ikke er akkurat slik jeg har beskrevet, eller at de har den mening eller betydning jeg har tillagt dem – jeg har bare satt sammen den informasjonen jeg har funnet og gjort det beste ut av det.

Velger man å gå inn i Frimurerlosjen, er det første møtet svært dramatisk.
Man blir tatt imot av tre brødre. De løsner på klærne dine så venstre skulder og brystet foran hjertet blir liggende åpent. Helkappen på den ene skoen tråkkes og venstre bukseben brettes opp til over kneet, en forberedelse som var vanlig når en kjetter fra middelalderen var blitt dømt til døden og skulle føres til galgen. Kandidaten, eller resipienten, blir etterlatt i et mørkt rom hvor han for siste gang får tenke igjennom om han virkelig ønsker å bli frimurer. I rommet er det også en Bibel og et kranium. Hvis han ikke trekker seg etter tenkeperioden, får han et bind for øynene, hvoretter de fremtidige brødrene fører ham inn i salen hvor flere frimurerbrødre venter. Kandidaten må knele ned foran et alter, legge hånden på Bibelen og gjenta frimurereden, Johannes Lærlings Ed, setning for setning under Ordførende Mesters ledelse:

”Jeg lover og sverger frivilligen og uten tvang og forbeholdenhet for Gud den
allerhøyeste, hele verden trefold store Byggmester, for denne Loges ordførende
Mester og for alle her forsamlede Brødre Frimurere aldrig paa nogensomhelst maate
at røbe Frimurer Ordenens hemmeligheter, som i anbetroed, og aldrig tale derom til
nogen annen, end den som jeg etter nøyaktige prøver og tegn har undersøkt og erkjent
for en sann broder av en ægte Loge…Jeg forbinder og forplikter mig fremdeles til
ubrøderlig at efterkomme denne Ordens Love og Statuter, samt med Lydighet og
Underdanighet at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens
Stormester og Høyeste Styre eller hvad denne Loges høyverdige Mester i hans
Navn mig i Frimureriets Anliggende befale maatte. Jeg ter mig som det egner sig
en rettskaffen Frimurer, samt opfylde mine Skyldigheter og Forbindtligheter til
Ordenen og denne Loge…Men – skulde jeg handle mot dette mit indgangne Løfte,
samtykker jeg i, at min Hals maa avhugges, mit Hjerte udrives, min Tunge og mine
indvolde udslites, samt kastes i Havets afgrund, at mit legeme maa oppbrendes og
dets Aske adspredes i Luften, paa det at intet av mig og min ihugkommelse mer maa
findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oppriktigen og i Sandhed saasandt hjælpe
mig Gud og Hans Hellige Ord”.

Nå er det slik at jeg har funnet to versjoner av hva man skal si under edsavleggelsen. Den første ovennevnte ser ut til å være en eldre versjon med et eldre språkbruk, mens den andre er en mer moderne utgave. For etter å ha fått betydelig oppmerksomhet i bøker og i massemediene, har frimurerne modernisert ritualene og språket. Først viste jeg den eldre versjonen og her er slutten av en nyere med mer moderne språkbruk:

”…at hvis jeg ikke holder mitt ord, vil jeg overgi meg til straffen, nemlig at mine
lepper skal bli brent av med rødglødende jern, mine hender hugget av, min tunge
rives ut, min strupe kuttes, og til slutt skal min kropp henges opp i en losje for mine frimurerbrødre, under en seremoni til innvielse av en ny broder, til skam for min utroskap og til advarsel for de øvrige; og skal senere bli brent, og asken kastet opp i luften for at ikke en tøddel skal være igjen, til minne for andre om mitt forræderi. Så hjelpe meg Gud og hans hellige evangelium”.

Når edsavleggelsen er over, blir bindet fjernet fra kandidatens øyne. Foran ham står
nå den store flokken av frimurerbrødre, alle med sverd rettet mot hans blottlagte bryst. Sverdene symboliserer døden dersom han ikke utfører befalingene han blir pålagt av mesteren. Hvis han derimot som ventet oppfyller forpliktelsene, kan han regne med at et like stort antall sverd blir rettet den motsatte vei og med tilsvarende styrke forsvarer ham mot alle angrep han måtte bli utsatt for. Når frimurerne har så kraftige innvielsesritualer, er det ikke rart at allmennheten frykter de lojalitetsbånd som knyttes i frimurerlosjen. Hvis en utenforstående møter en frimurer i retten i en tvistesak, og selv om det ser ut som om han skulle vinne saken, så vinner han sannsynligvis ikke, dersom advokater og dommere er frimurere.

Selv om de ikke kjenner hverandre personlig, kan en broder via et spesielt tegn, fortelle dommeren at han er ”en broder i nød”, og får da
gjerne en gunstigere behandling enn folk flest. Selv om dommen blir anket videre inn i rettssystemet, og selv om den forelegges alle kontrollordninger, vil den utenforstående mest sannsynlig tape, eller så vil saken bli lagt død. Hvis den utenforstående fortsetter å kjempe for sin rett, vil han bli møtt med motstand overalt i det offentlige system, han vil til og med kunne oppleve sabotasjer og ødeleggende aksjoner mot seg selv og sin familie. Her vil jeg gjerne vise til Erik Rudstrøms bok ”Frimureriet og de skjulte makteliter”, hvor Rudstrøm forteller om sine møter med frimureriet i det norske rettsvesen: Rudstrøm hadde en arvetvist med en frimurer av tiende grad, og selv om det for en utenforstående helt klart ser ut som om Erik Rudstrøm har rett, så var det frimureren som hele veien vant i alle instanser i rettssystemet.

- Finance Credit var et frimurer-reir. FRIMURERE: Torgeir Stensrud (til høyre) vitnet i straffesaken mot Trond Kristoffersen. Begge er frimurere. – Jeg ble vervet av Torgeir Stensrud.

Det kan også forekomme integritetsproblemer når brødrene knytter kontakter
og lojalitetsbånd som kan gi fordelaktige resultater når kontrakter skal underskrives og offentlige prosjekter skal gjennomføres. Etter hvert som frimurerne stiger i gradene, blir de oppdratt til å se på hele verden som sin arena. Hele tiden bygger de flittig på Salomos tempel, som er symbolet på det internasjonale nettverkets mål – å samle all økonomisk og politisk makt under deres verdensregjering.

Etter et års arbeide med ritualer under ledelse av frimurerbrødre, kan frimureren søke om opptak i II grad, vennskapets grad. Nå får han nye ritualer som skal bringe ham videre i hans sjelelige utvikling. Det tar som regel et år å komme fra en grad til den neste. For hver nye grad åpenbares nye ritualer, tidligere edsavleggelser bekreftes, men det er opplevelsen som betyr mest. Derfor spiller seremoniene en viktig rolle. Om frimureren følger den planlagte vei, blir han stadig sterkere knyttet til frimurernes fellesskap. Han lever seg inn i en forestillingsverden som skiller seg fra det samfunn han lever i og som gjør ham avhengig av broderskapet. Overgangen fra ett stadium til det neste markeres ved en seremoni. De foregående er gjennomlevd, tilbakelagt og dør ut. Intet er tilbake, alt er mørkt og kandidaten kan gripes av fortvilelse. I denne tilstand fanges han opp av det neste stadium. Han er frigjort fra det gamle og med åpent sinn tar han imot det nye. Prosessen består i en foredling av mennesket som gir ham innsyn og forståelse for livets og religionenes dypereliggende mening.

kILDE DEL 2 HER : http://arkivet22.blogspot.com/2006/11/frimureriet-og-de-hemmelige-selskap_18.html

Annonse